HDR (High Dynamic Range) fotografering er en teknikk for å fange et større spenn av lysintensitet enn det som er mulig med en enkelt eksponering. Målet er å gjenskape det dynamiske området som det menneskelige øyet kan se.
Dynamisk område
Det dynamiske området beskriver spennet mellom de mørkeste og lyseste delene av en scene:
Kameraer har begrenset dynamisk område (typisk 10-14 stopp)
Menneskeøyet kan oppfatte et mye større spenn (omtrent 20 stopp)
HDR-teknikker kan fange 15-20+ stopp
Grunnleggende HDR-prosess
Bracketing: Ta flere bilder av samme motiv ved ulike eksponeringer
Undereksponert: Bevarer detaljer i høylys
Korrekt eksponert: Balansert eksponering
Overeksponert: Bevarer detaljer i skygger
Sammenslåing: Kombinere bildene til ett HDR-bilde
Bruker programvare (Lightroom, Photoshop, Aurora HDR, etc.)
Hver piksel henter informasjon fra best eksponerte bildet
Tone-mapping: Konvertere HDR-bildet til synlig på vanlige skjermer
Reduserer det dynamiske området for visning
Bevarer balansen mellom skygger og høylys
Når bør du bruke HDR?
HDR er nyttig i situasjoner med høy kontrast:
Landskap med lys himmel og mørk forgrunn
Interiør med vinduer
Soloppgang/solnedgang
Nattfotografering med lyskilder
HDR-utstyr
Kamera med AEB (Auto Exposure Bracketing)
Stativ for å holde samme billedutsnitt
Fjernkontroll/utløser for å unngå kamerabevegelse
HDR-programvare for etterbehandling
HDR-fotografering krever litt øvelse, men kan gi imponerende resultater når det gjøres riktig.
Dypere forståelse av HDR
Dynamisk område i detalj
Det dynamiske området måles i "eksponeringsvariasjoner" eller "stopp":
Normal scene: 9-11 stopp (standard dagslys)
Høykontrastscene: 12-16+ stopp (solnedgang, innendørs med vinduer)
Kameraerkapasitet:
Mobiltelefoner: 5-7 stopp
Entry-level DSLR/speilløse: 10-12 stopp
Professional DSLR/speilløse: 12-14+ stopp
Medium format: 14-15+ stopp
Avansert bracketing
Antall bilder:
3 bilder: Grunnleggende (+/-2 stopp)
5 bilder: Standard praksis (+/-1 og +/-2 stopp)
7-9 bilder: For ekstreme kontraster (+/-1, +/-2, +/-3, +/-4 stopp)
Eksponeringsintervall:
1 stopp: Myke overganger, mer data
2 stopp: Raskere å ta, dekker større dynamisk område med færre bilder
Eksponeringsavstand bør tilpasses scenen
Bracketing-metoder:
Automatisk (AEB): Kamera-innebygd funksjon, begrenset til 3-7 bilder
Manuell bracketing: Juster eksponering manuelt for flere enn kameraets maksimale AEB
ISO-bracketing: Brukes når lukkertidsendringer ikke er optimale (bevegelse)
Blenderbracketing: Sjelden brukt da det endrer dybdeskarphet
HDR-sammenslåingsteknikker
Eksponeringssammenslåing:
Tar beste piksler fra hver eksponering
Gir et 16-bit eller 32-bit "float" bilde
Bevarer all tilgjengelig informasjon for etterbehandling
Ghost Removal:
Algoritmer som fjerner objekter som beveget seg mellom eksponeringene
Varierende effektivitet basert på programvare
Kan kreve manuell masking i komplekse tilfeller
Justering og oppretting:
Kompenserer for små kamerabevegelser mellom eksponeringer
Kritisk for å få skarpe HDR-bilder
Automatisk i de fleste HDR-programmer
Tone-mapping i detalj
Global tone-mapping:
Anvender samme algoritme på hele bildet
Gir ofte mer naturlige resultater
Mindre kontroll over lokale detaljer
Lokal tone-mapping:
Justerer hver region av bildet separat
Kan trekke ut mer detaljer
Kan gi "HDR-look" hvis overdrevet
Tone-mapping-parametere:
Gamma: Kontrollerer mellomtone-lysstyrke
Kompresjon: Hvor mye det dynamiske området reduseres
Mikrokontrastjustering: PÃ¥virker detaljsynlighet
Halo-reduksjon: Reduserer unaturlige lyseffekter rundt kontrastkanter
HDR for bevegelige motiver
Rask bracketing: Bruk høyhastighets serieopptak
Prioriter lukkertid: Velg høy nok lukkertid til å fryse bevegelse
Selektiv sammenslåing: Bruk masker for å beholde bevegelige objekter fra ett bilde
Singel-RAW HDR: Bruk ett RAW-bilde og behandle det for høylys og skygger separat
Avansert HDR-teknologi og teknikker
HDR-bildets tekniske struktur
Bitdybde og dynamisk område:
Standard JPG: 8-bit (256 nivåer per kanal)
Standard RAW: 12-14 bit (4,096-16,384 nivåer per kanal)